Hva er internett?
V har tillatt oss å hente understående fra bibliotekenes kluturnett, Her ligger det mange gode råd om bruk av internett på http://biblioteknett.no/kurs/internett.htm

Internett er anarkistisk både i oppbygning og innhold. Siden ingen har overordnet ansvar eller kontroll er nettet anarkistisk og usensurert. Internett har ikke noe styre. Det er heller ingen som kan hevde noen suverenitet eller håndheve noen nasjonale lover over nettet. Internett lever sitt eget liv på siden av normer, standarder, kontroll, regler og lovverk. Tilsammen er Internett et uoversiktlig virvar av databaser, tekst, bilder og mange ulike filer. Internett er verdens største samling av informasjon. Det inneholder allerede mer enn et menneske vil klare å kunne se eller studere gjennom et langt liv.

Internett er egentlig et nettverk av nettverk, der datamaskinene kommuniserer ved å bruke samme "språk": TCP/IP-protokollen. Det er to typer maskiner knyttet til internett - tjenere (servere) og klienter. Tjenerne - serverne - leverer informasjon til klientene.
Når du benytter internett blir du først koblet opp mot en lokal tjener (server) som kobler deg videre til et regionalt nettverk. Dette regionale nettverket kobler deg mot et nasjonalt nettverk, som igjen kobler deg mot en "hovedtjener". Hovedtjeneren kobler deg f.eks mot en satellitt, eller kabler som går under vann.
Internett kan brukes på mange måter. Mest kjent er nok bruken av nettsider på World Wide Web (www) og å lese e-post. Du kan også delta i diskusjonsgrupper, spille spill, skrive og lese blogger, dele filer - eller chatte ("prate") med kjente og ukjente. Internett er altså både et sted å finne informasjon og et sted du kan kommunisere med andre.

URL og domene
URL står for "Uniform Resource Locater", og er betegnelsen på hvordan man adresserer på internett. Du kan finne frem til nettsteder ved å skrive inn URL i nettleserens adressefelt, eller ved å klikke på (følge) lenker på nettsteder.En URL består av tre deler:
- protokoll
- domene
- sti (katalog og evt. filnavn)

Protokoll:
På www er protokollen http (Hypertext Transfer Protocol). En annen type protokoll er ftp (File transfer protocol) som benyttes til filoverføringer. For at datamaskiner skal kunne kommunisere må de benytte samme protokoll.

Domene:
Domenet i en URL kan f.eks være kulturnett.no. De tre w'ene (www) kan også regnes som en del av domenenavnet. Protokoll + domenenavn tar deg til nettsiden - f.eks. http://www.kulturnett.no/. Skråstrekene og kolonet fungerer som skilletegn i URLen. Taster du inn denne adressen kommer du til kulturnetts hjemmeside.

Det siste leddet i et domene (f.eks .no) beskriver hva slags type domene dette er. Mange domenenavn er geografiske, f.eks. .no (Norge), .se (Sverige) eller .dk (Danmark) I USA finnes det flere forskjellige toppdomener, f.eks. gov (det offentlige) og .edu (utdanning). Det er stadig mer vanlig for nettsteder å ha andre domenenavn enn landkoden, f.eks. .org (organisasjon) eller .com (kommersiell). I Norge er det NORID som råder over det norske domene. De har en liste over alle domenenavn.

Sti (katalog og filnavn):
Ønsker du å gå direkte til en bestemt side på et nettsted, skriver du inn eksakt URL i adressefeltet. Et eksempel på en slik eksakt adresse kan være
http://www.kulturnett.no/kulturtemaer/kulturtemaer.jsp som er Kulturnetts guide til relevant informasjon om forskjellige kulturtemaer.

Tips:
Ved å lese domenet kan man si noe om kvaliteten på nettsteder. Et kjent eksempel er nettsidene til Det Hvite Hus. Er adressen www.whitehouse.net eller www.whitehouse.gov?

Hvor stort er internett?
Det er svært vanskelig å definere hvor stort internettet egentlig er. Det er vanlig å skille mellom det som ligger "synlig" og lett tilgjengelig, og det som ligger på den usynlige veven (eller "The deep web"). Vi kommer tilbake til den usynlige veven her, men kort sagt er det informasjon som de vanligste søkemotorene ikke kan finne.

Det finnes milliarder av internettsider, og de store søkemotorene (som Google og Yahoo) finner kun en del av dem. Dette er den synlige delen av internett. Det usynlige nettet anslås å være opptil 500 ganger så stort som det synlige (BrightPlanet i en undersøkelse fra 2000). Man regner fremdeles med at dette er en sannsynlig angivelse.